LCD - Alt du trenger vite

Ni kon · 22. november 2003

Informasjon om LCD (Liquid Crystal Display)

NB! Denne posten er optimalisert for 1280 x 1024.

Skal gjennom denne tråden prøve å sette dere inn i den fantastiske LCD verden. Denne tråden skal være en veiviser i din søken etter den perfekte skjerm for deg. Det kan være lurt å lese gjennom tråden flere ganger, slik at du skjønner alt. Jeg ønsker at denne tråden kun skal handle om selve teknologien, ikke om hva slags skjerm som er best. Har du behov for det oppretter du en ny tråd, så får du hjelp i den. Postes slike innlegg her vil moderator slette de innleggene. Denne tråden er mitt hjertebarn, så her inne setter jeg reglene. Videre skal denne tråden øke din kunnskap slik at du selv vet hva du skal se etter når du skal finne skjermen som er best for deg. Nok om det: Sett deg tilbake og nyt lesningen.

Deler denne opp i 6 deler:

Del I : LCD skjermer - basiskunnskap.

Del II : LCD skjermer - Viderekommen kunnskap

Del III: LCD skjermer - Ekspert kunnskap.

Del IV: Diverse.

Del V: Presentasjon av de ulike skjermprodusentene.

Del VI: oppsumering

Du bør lese gjeenom del I, del IV og del VI da disse dekker det viktigste. Del II og III anser jeg personlig som meget viktige.

NB!! Del V vil oppdateres kontinuerlig.

____________________________________________________________________

Del I : LCD skjermer – basiskunnskap.

Denne delen er grei å lese for deg som ikke har lyst å sette deg for dypt inn i teknologien. Den skal gi en pekepinn på hva du som bruker skal se etter, og hva de enkelte definisjonene betyr:

Generelt om LCD:

Teknikken går generelt ut på å kunne styre lysgjennomgangen i væsker av flytende krystaller. LCD-skjermer er avhengig av eksternt lys, og de fleste skjermer har en bakgrunnsbelysning som lyskilde. Små spenninger som påtrykkes væsken vil styre lysgjennomgangen, og derved kunne brukes til å lage bilder. I begynnelsen var det kun monokrome løsninger (en farge) og har utviklet seg til fargedisplayer til både tv, bærbare og stasjonære datamaskiner. Det fins en rekke ulike forkortelser for LCD-skjermer : STN, TFT og OCB. Hovedforskjellen her ligger i hvordan man adresserer hvert billedelement (piksel) og på hvordan man innretter krystallene, alt kommer an på hvilket panel skjermen bygger på. Dette kommer jeg tilbake til under del II. LCD-skjermer finnes i to kategorier, aktive og passive. De aktive er best. Passive LCD-skjermer er på vei ut av markedet. De aktive kalles også TFT.

Teknologien er under utvikling og forbedrer seg fra år til år. Prisene er også på vei nedover og du kan i dag få en middels god LCD skjerm for 3000 kroner.

Men det er også kommet en ny teknologi på banen: OLED. Det er flatskjermer, men med bedre farger enn LCD. Tanken er at disse skal erstatte LCD-skjermer. Men disse skjermene vil ikke komme på markedet før om noen år.

Mer om OLED her

Ting man må vite om en LCD skjerm:

Prøver å sette dette opp slik at det er en logisk rekkefølge på de ulike punktene, slik at du skal ha bedre forståelse av hvordan ting henger sammen.

Lysstyrke.

Lysstyrke (Brightness) på LCD paneler måles i candelas pr. kvadratmeter (cd/m2, også kjent som nits). Rekkevidden strekker seg fra omkring 170 cd/m2 til omkring 300 cd/m2. Igjen her betyr et høyere tall en mer behagelig skjem å se på. Og jobber du i et veldig opplyst rom anbefaler jeg deg et skikkelig høyt tall her.

NB! ikke gå under 220 cd/m2 her

Man vil alltid ha en liten refleksjon fra omgivende lys (fra lamper etc i rommet). Dette varierer sterkt etter lysforhold, men normalt ligger dette på 2 til 4 cd/m2. Dette påvirker målingen av kontrastnivå meget mye, og skulle vært lagt til som det aktuelle lysforholdet.

Kontrastnivå.

Kontrastnivå er forholdet mellom bildets klareste og mørkeste punkt, og oppgis i et forholdstall eks 450:1. Jo høyere det er, desto bedre skiller skjermen mellom skygger. I bunn og grunn kan vi si at jo høyre kontrastnivå, desto sterkere vil fargene se ut og du vil få bedre detaljer.

Kontrastnivå er kort sagt forholdet mellom helt hvit og helt sort. Måten man regner dette ut på er å måle hvor mye lystyrken er når skjermen er 100 % hvit og deler på lysstyrken når skjermen er 100 % sort. Eks : 250 cd/m2 delt på 0,5 cd/m2 = 500.

Nb! Siden skjermen er på vil alltid baklysene gi ut et minimum med stråling, en sort skjerm vil derfor aldri ha 0 cd/m2.

Disse målingene foregår alltid i et 100% mørkt rom. Dere brukere vil alltid innbille dere at jo større jo bedre. Dette er for så vidt riktig men mennesket merker knapt endring når det går over 300:1.

Hvis produsentene brukte en konkret metode på å måle denne spesifikasjonen så ville det vært en god indikator av bildekvalitet. Kontrastforhold beskriver forskjellen mellom det mørkeste og lyseste punktet på en skjerm, forhold mellom 200:1 til 800:1. Men når du legger til litt omgivende lys til utlikningen, forfaller kontrasten dramatisk mye. Bedre skjermbelegg kan hjelpe mot denne tilbakegangen imidlertid, som er hovedgrunnen til at denne spesifikasjonen er hovedsakelig irrelevant.

Hvis man tar med det aktuelle lysforholdet vil man se at kontrasten synker betraktelig.

Dette betyr at for normale arbeidsforhold er det liten vits i å "konkurrere" på bare kontrastnivå, Men det er viktig for en rekke bruksområder som innen design og for mennesker som jobber i mørke omgivelser.

NB: du bør allikevel ha minimum 300:1

Oppløsning:

Måles i antall piksler (f.eks. 1280 x 1024). En piksel er et lite lyspunkt på skjermen. Det er en firkant som har en gitt farge. Bildet du ser er bygget opp av mange slike firkanter. Det første tallet angir antall piksler i bredden. Det andre tallet angir antall piksler i høyden. Det er det maksimale antall piksler som blir angitt. Du kan selv stille inn hvilken oppløsning du vil bruke. Men du kan ikke bruke en høyere oppløsning enn det som skjermen er angitt med. Du kan heller ikke bruke høyere oppløsning enn skjermkortet er dimensjonert for.

LCD skjermer består av, som nevnt tidligere, av krystaller så skjermoppløsningen avhenger av størrelsen på disse. En CRT skjerm har en lysstråle som kan justeres etter signalene den får.

Dette betyr at når du bruker mindre oppløsning en den native for din skjerm så justeres LCD skjermen slik at ditt bilde oppfattes riktig. Bruker du f. eks 1024 x 768 må en skjerm optimalisert for 1280 x 1024 justerer den seg etter dette. Dvs. der det vanligvis brukes en krystall må den

bruke for eksempel to krystaller både i høyde og i bredde.

Men jeg anbefaler at man kjører skjermene i sin native oppløsning. Folk

som blir litt skremt dette kan jeg si at etter 2 timer med den native oppløsning, har du faktisk problemer med å gå tilbake til den størrelsen du brukte før. Utsagnet mitt baseres på at dere bruker en mindre oppløsning nå en den native til den LCD skjermen dere kommer til å kjøpe.

Kan konkludere med at oppløsning på en LCD skjerm er "låst" i motsetning til CRT, men velger du å bruke en mindre (du kan ikke bruke større) så er det ikke noe dramatisk fall i kvaliteten. I starten av min LCD karriere kjørte jeg min skjerm på 1024 x 768 (var vant til den oppløsningen fra CRT) og jeg var allikevel kjempe fornøyd med LCD teknologien.

NB! Fyller du skjermen med like karakterer eller like linjer (eks bare h'er) vil du teoretisk se forskjell. Dette er fordi ulike oppløsninger ikke alltid går opp i hverandre matematisk. Understreker igjen at dette er et minimalt problem.

Derfor er mitt råd sjekk hva skjermen er dimisjonert for (native oppløsning)

En 15" LCD bør ha 1024 x 768.

En 17" LCD bør ha 1280 x 1024.

De fleste 19" har samme som 17", dette betyr ikke at der vil se noen særlig forskjell i kvaliteten på bilde, bilde er bare større.

Billedstørrelse og synsvinkel.

Når det gjelder LCD skjermer, er billedstørrelsen som er oppgitt lik den synlige billedflaten. Dette gjør at en 17" LCD skjerm har nesten samme skjermstørrelse som en 19" CRT skjerm.

Synsvinkelen er oppgitt i de forskjellige LCD skjermene og har du en nyere modell ser du godt bilde på skjermen uten å sitte rett forann( du kan godt sitte å se fra siden, hvis det er et behov). Mer om dette kommer i del II

Fargestøtte

For å representere farger på skjermen, trenger vi å kunne gi hver pixel en fargeverdi. Ettersom hvor mange farger vi ønsker å bruke, har vi behov for å øke lagringsplassen for hver av fargeverdiene. Vi øker da antall bits som fargene er lagret med. De fleste LCD-skjermer i dag støtter 24-bits (16,7M farger). Dette holder i massevis, hvis du ikke er helt superkresen. Mer om dette også i del II.

Frekvens:

Måles i Hz (hertz). Frekvensen forteller hvor mange ganger skjermbildet oppdateres per sekund. Har skjermen f.eks. 70Hz, betyr dette at bildet oppdateres 70 ganger per sekund. Dess høyere frekvens, dess mindre flimrer skjermen. En skjerm som flimrer er ubehagelig å se på, og kan gjøre at du får vondt i øynene. På LCD-skjermer har ikke dette noe å si, og skjermen er optimalisert for 60 hertz (uansett DVI og VGA). Husk LCD er flimrer ikke! Ergo på skjermkortet ditt setter du bare på 60 hertz.

Båndbredde

I denne sammenhengen betyr båndbredde frekvensområdet som skjermen støtter. Det vil si hvor mye data skjermen kan behandle, og derfor hvor raskt skjermen kan oppdateres på høyere oppløsninger. Lav båndbredde betyr gjerne at skjermbildet flimrer. Båndbredde måles i megahertz (MHz) og kan regnes ut på følgende måte: Vertikal oppløsning x horisontal oppløsning x oppdateringsfrekvens (refresh rate).

Jo høyere båndbredde gjør at skjermen klarer en høy oppløsning med en høy vertikalfrekvens (refreshhastighet). Men på en LCD skjerm med DVI kabel har ikke dette den store betydning.

TCO-standarden.

Ideen bak TCO er å sørge for at datamaskiner er brukervennlige, miljøvennlige og ikke medfører helseskade. Skjermer er merket TCO etterfulgt av et årstall 92, 95, 99 eller 03.

Kort sagt: høyere årstall jo bedre.

TCO 03 stiller høyere krav og har blitt strengerre på lysstyrke og kontrast. Miljøfarlige stoffer i skjermen er ytterligere regulert.

Det som er nytt i TCO 03 er at skjermen må minst være mulig å vinkle den 20 grabder vertikalt og at den enten må være høy- og senkbar eller utstyr med vesafeste. En annen intresant nyhet i TCO 03 er at det stilles krac til fargegjengivelsen.

Mer om TCO

ISO13406-2

Dette er en internasjonal standard for LCD monitorer. Dette er ved siden av TCO-standardene den viktigste forutsetningen for kunden til å vite hva han/hun kjøper. ISO13406-2 standarden (av des. 1999) definerer hvordan produsentene skal måle og oppgi spesifikasjoner, samt for toleranse av pikseldefekter. Det er desverre fortsatt ikke mange som benytter ISO standarden i dag, og det er dermed fortsatt vannskelig for brukerne å vite hva man kjøper uten å se skjermen "live". Typisk eksempel som synliggjør dette er innsynsvinkel. De aller fleste produsentene oppgir ikke hvordan de måler, ei heller om spesifikasjonen er angitt for horisontal eller vertikal innsyn (ved rimelige paneler kan dette ofte medføre store forskjeller).

Responstid.

Detter er vel den delen som opptar flest brukere her på forumet. Jeg valgte å ta denne til sist i del I, da jeg kommer til å ta opp dette i del II.

Responstid, heretter omtalt som ms, er gjennomsnittstiden som en piksel (liquid crystal cell) bruker fra å gå fra aktiv til inaktiv og tilbake til aktiv igjen. Dvs. fra sort til hvit så til sort igjen. Tiden er målt i millisekunder, og jo lengre det tar desto tregere er skjermen din.

Responstid på 50 ms = 1 / 0.050 = 20 bilder i sekundet.

Responstid på 30 ms = 1 / 0.030 = 33 bilder i sekundet.

En 30 ms LCD-skjerm viser altså 33 svarte bilder + 33 lyse bilder = 66 bilder i sekundet.

NB: øyet oppfatte bevegelsen som kontinuerlig fra 25 bilder i sekundet.

OBS! De ulike produsentene opererer med ulike måter å måle responstid på, derfor er det ikke slik at en skjerm med 16 ms er bedre enn en 20 ms skjerm. Snarer tvert om. Men dette mener jeg er et problem som forkommer kun mellom produkter som kniver å ha lavest ms.

Så mitt råd er at 16 ms eller 20 ms ikke har så mye å si for øyeblikket.

Eller som Moderator Thor-Egil så fint ordla seg:

Nå kan man ikke stole blindt på disse responstidene som blir oppgitt.

Det beste er å teste skjermen selv.

Responstid kan måles på flere måter.

Man kan f. eks måle tiden det tar fra å vise helt hvitt til å vise sort til å vise hvitt igjen. Dette er i mine øyne en fin måte, for det gir en pekepinn på hva den tregeste responstiden vil være på skjermen.

Andre produsenter vil måle tiden fra hvitt til en gitt gråfarge og tilbake til hvitt. Dette vil resultere i en lavere responstid på papiret fordi det tar kortere tid for et pixel å endre seg når den slipper å gå helt "ned" til svart.

Tidligere så jeg visse produsenter som til og med målte kun fra hvitt til svart for å få halvert sin oppgitte responstid. Dette har jeg heldigvis ikke sett det siste året.

En annen ting er at mange av skjermene som er oppgitt til 16ms responstid i virkeligheten bare klarer å levere en responstid på 16ms på en brøkdel av fargene, nærmere bestemt litt under 2% av fargene. Dvs. at hele fargespekteret ikke er like kjapt.

Dette gjelder blant annet Hitachi CML174SXW, som mange mener er et "must" fordi den har 16ms. Men sannheten er at dersom skjermen skal vise farger som ikke er i dette fargespekteret så må den bruke vesentlig lenger tid på å vise den korrekte fargen. Denne teknikken blir så vidt jeg vet ikke brukt på 20ms skjermen som er kommet ut. Derfor har disse så langt vist å være bedre enn 16ms skjermene, spesielt også på fargegjengivelse.

NB! Noen produsenter oppgir rise and fall. Den totale responstid blir derfor rise + fall.

Eks en skjerm har rise på 15 og en fall på 10, dette tilsvarer en responstid på 25 ms.

____________________________________________________________________

Del II: LCD skjermer - Viderekommen kunnskap

Denne delen vil ta deg med dypt inn i teknologien og du vil nå kunne vite hvilken paneltype du skal se etter når du skal kjøpe deg en ny LCD skjerm.

Klassifikasjon av LCD og du ulike panel typene.

I dag brukes LCD i ulike bruksområder, alt fra mobiltelefoner til PC skjermer. Vi skiller LCD inn i hovedsakelig to grupper: Passiv matrise og aktiv matrise. Begge systemene har mange variasjoner og jeg viser til figur under for å forklare. Som nevnt tidligere er passiv matrise på vei ut av markedet og jeg vil kun fokusere på den ”hvite linjen”( Vider til bilde). Denne delen er både på engelsk og norsk da jeg ikke vil oversette denne sik at jeg forvirrer en del lesere med feil ”oversetting” av enkelte ord. Men bilder skal forklare hva jeg mener underveis.

Som du nå ser er de typiske panelene for PC skjermer TN, VA og IPS. Skal nå forklare hvordan disse fungerer.

TN : Twisted Nematic.

Dette er den eldste av de ulike teknikkene LCD paneler er basert på., og for å forbedre leseligheten av skjermene legger man på en film på skjermen. Dette gjør at synsvinkelen øker fra 90 til omtrent 150 grader.

In TN + film panels, the liquid crystals are arranged at a right angle to the filter. The "film" part of the name comes from the extra layer added to the panel in order to increase the viewing angle.

Here's how it works: if the transistors apply zero voltage to the subpixels, the liquid crystals (and with them the polarized light they allow to pass) rotate 90° horizontally between the two plates. And since the polarizing filter on the second plate is offset from the first one by 90°, the light can pass through it. If the red, green and blue subpixels are fully illuminated, they will combine to create a white dot

If a voltage is applied, in our case a vertical electric field, it will destroy the helical structure of the crystals. The molecules will then try to align themselves in the same direction as the electric field. In our example, that means that they will end up being perpendicular to the second filter. In this position, the polarized incident light cannot pass through the entire subpixel (ON position). The white dot then becomes a black one.

Håper du som leser fikk med deg dette.

Det er for øvrig en rekke bakdeler med denne paneltypen:

For det første jobbet paneldesignerne i en evighet med å få krystallene til å oppføre seg slik de ønsket. Dette forklarer hvorfor eldre skjermer ikke er i stand til å vise sort perfekt.

For det andre, hvis en transistorer feiler kan den ikke lenger gi strøm til sine tre subpiksler. O strøm betyr en hvit piksel på skjermen. Dette forklarer hvorfor en piksel har ”død” og er helt hvit og veldig synlig.

For det tredje, selv om man legger en film på skjermen vil synsvinkelen i virkeligheten ikke øke. Kontrasten og fargegjengivelsen vil fortsatt være vanskelig å opprettholde fra siden.

Men TN + film er den vanlige løsningen. Og de ulike produsentene forbedrer hele tiden denne typen paneler og alle har sin egen ”film” for fargegjengivelse og synsvinkel som de benytter. Skal ikke gå inn på dette her, siden du som leser sikkert er ute etter noe bedre.

IPS : In-plane Switching

Denne teknologien ble utviklet av Hitachi og NEC. Detter er en av de første generasjonene av paneltyper som ville løse de verste problemene som oppstod med TN + film paneler.

If voltage is applied, the molecules align themselves parallel to the substrate. If no voltage has been applied to an IPS system, the liquid crystals do not rotate at all. The second filter is always perpendicular to the first one, thus keeping the light from passing through it. The screen itself displays a deep black. This is another area in which these displays are better than their TN rivals - if a transistor burns out, the "dead" pixel won't be a piercing, distracting white, but a subtler black.

When the subpixels are exposed to voltage, the two electrodes applying the electric field make the crystals to rotate into a position perpendicular to their resting position. They are then aligned with the polarizing filter and the light can pass through.

Problemet til denne type panel er igjen at den ofte har en høy responstid. Noe som ikke er bra for deg som bruker, Styrken er derimot at den kan tilby en mye bedre synsvinkel enn det TN + film paneler kan.

VA (MVA, ASV & PVA)

The technology itself was derived from a predecessor technology, VA, presented in 1996 by Fujitsu. In this system, any crystals that are not under current are aligned vertically to the second filter. This means that light cannot pass through it. As soon as voltage is generated, the crystals rotate 90°, allowing the light to pass through, thereby displaying a white dot.

The positive aspects of this system are speed and the lack of both a helical structure and the dual magnetic field. These improvements whittle the response time. The advantage is the same as that obtained with an IPS system: it produces a very deep black.

The main problem, however, rears its ugly head whenever users attempt to view their screen from the side. If they're trying to display a shade of, say, red (perhaps a light red) the transistor will produce half its maximum voltage. The crystal will then only rotate halfway and will remain in the middle of its maximum rotation. So if you look at the screen head-on, you will see light red. However, if you look at the screen from the side, you will be looking at some of the crystals head-on and others from the side. This means that, in the first case you will see a pure red, while in the second case you will see a pure white.

Hence the necessity of solving the viewing angle problem. A year later, MVA (Multi-Domain Vertical Alignment) arrived to solve the problem.

This time, each subpixel has been split up into several zones. Also, the polarizing filters are no longer flat but pointed. As a result, the crystals are not aligned or rotated in the same direction. The pointed filters are where the term "ridges" comes from. This is also what gave rise to the term "multi-domain." The subpixel is divided into several regions in which the crystals are free to move, independently of their neighbors, in opposite directions. The goal of this technology is to create as many zones as are necessary so that users will only perceive one zone, no matter where they are in relation to the screen.

Basert på VA teknologien utviklet Samsung PVA (Patterned Vertical Aligment) og Sharp utviklet ASV (Avanced Super View), som er så og si identisk med MVA av Fujitsu.

Super-IPS & Dual Domain IPS

Even with the improved viewing angle on the IPS, it causes color shift (white becomes blue or yellow) when looking at the screen from the side. In order to cope with this problem, Super-IPS technology has been developed by Hitachi. IBM (currently called IDTech) has also developed very similar technology – they call it “Dual Domain IPS”. LG-Philips just announced their new panels with S-IPS technology, mainly for LCD TV use.

Alignment direction on normal IPS (see right) is single direction (single domain). In Super-IPS technology (left), by arranges electrodes with different direction, LC molecules will stay four different directions. This means that molecule has four different optical directivities (multi domain). They compensate the change of contrast and color from different angles. The S-IPS provides a wider viewing angle with less change of contrast and color (color shift) even from diagonal angles. This is actually better than what MVA offers – so is the best quality in the industry today.

____________________________________________________________________

Da skal jeg oppsummere denne posten og komme inn på dette med responstid!!

Når man ser på responstid vil enkelte TN + film paneler tilby den raskeste responstiden!! Men husk at responstid måles i hvor lang tid det tar for skjermen å skifte fra helt sort skjerm til hvit skjerm (rise time) + fra helt hvit skjerm til helt sort skjerm (fall time).

Her snakker man da om kun to farger. Husk at når man viser andre farger (grønn, rød, turkis, etc) blir denne perioden ofte lengre!! (noen opp til faktisk dobbelt så mye). Derfor vil ikke responstid være den aktuelle tiden du faktisk opplever.

Produsentene av de ulike panelene jobber med å løse problemet, og vi ser stadig nye modeller med lavere og lavere responstid.

New display modes and new backlight systems are under development for making response time shorter and shorter.

Responstid er selvfølgelig en kritisk faktor når du ser på filmer / spill etc (alt som har beveglige bilder). Men her kommer jeg til et av hovedpoengene : Hvis du ønsker å se virkelig gode bilder på skjermen er det viktig at du tar hensyn til andre faktorer som lysstyrke, fargestøtte, synsvinkel (når du ser på sammen vener), og fremfor alt: paneltype!!

Som du nå kan se på tabellen, er den beste kvaiteten S-IPS / Dual Domain IPS den beste kvaliteten for PC skjermer i dag.

NB!!! Legg også merke til en nyhet (offesiell lansering desember 2003) av SAS-IPS panel fra NEC. Dette er en helt ny type S-IPS paneler!!.

____________________________________________________________________

DEL III - Ekspert kunnskap.

NB ! Denne kommer snart, skal bare skrive den ferdig først. Ble vanskliger å forklare enn det jeg trodde (9.01.04) denn er her garantert på mandag 12.1.04

DEL IV : Diverse

Ekstra saker og nyheter for deg med LCD skjerm.

God nyhet til deg med Windows XP.

Cleartype er en programvareteknologi som utviklet av Microsoft som forbedrer lesningen av tekst på å finnes LCD-skjermer. Med Cleartype fontteknologi vil ordene på din dataskjerm bli nesten som skarpe og klare som de trykte på et stykke papir.

Som du ser på bilde gjenngir Cleartype bokstaven mye klarere.

NB: dette fungerer på alle typer LCD-skjermer!!! Og jeg anbefaler på det sterkeste at du gjør dette.

Last ned Cleartype her

VGA eller DVI kabel?

Mange lurer på hvordan kabel man skal bruke fra skjermkort til sin nye juvel. Jeg råder dere til å gå til anskaffelse av en DVI-kabel. Digital Video Interface (DVI) har en rekke fordeler som ikke den (til nå) vanlige VGA-kabelen ikke har. NB! gjelder kun de som har LCD, CRT er som kjent analog.

1) Du slipper konverteringen digital-analog-digital

2) Du slipper justeringsproblemer.

3) Bildet blir mye skarpere og bedre.

Hos enkelte skjermer medfølger DVI kabel. Det er også ulik kvalitet mellom kablene, selv kjører jeg dual link kabel. Men du vil ikke merke forskjell om du bruker single DVI kabel. Dette fordi hovedforskjellen mellom disse ligger i hvor mye data du kan overføre på en gang. Mange skjermer leveres med single dvi kabel (undersøk den du skal kjøpe).

Mer om dual link vs single DVI her

NB!! Det er viktig at skjermkortet ditt støtter DVI standaren, eller må du nok bruke VGA. Billedkvaliteten mellom DVI og VGA kan være betydelig mellom ulike skjermer. Dette kommer ann på hvor bra dekoderen fra analog til digital er i selve skjermen.

Her har du et bilde av hvordan et skjermkort med DVI utgang ser ut:

Fra venstre: DVI utgang, s-video utgang og VGA utgang

Innenfor DVI standaren er det 4 forskjellige versjoner

DVI-D single link : Overfører kun digitalt med en båndbredde opp til 165 MHz

DVI-D dual link: Overfører kun digitalt med en båndbredde opp til 2 x 165 MHz

DVI-I : Overførere både digitalt og analogt.

DVI-A : Denne overfører kun analoge signaler.

Skal du først kjøpe kabel anbefaler jeg at du går til anskaffelse av DVI-D dual link som du vil ha glede av når du kjøper skjermer med en oppløsing større enn 1280 x 1024.

Mer om standarene her

Hvorfor LCD og ikke CRT?

For det første gir LCD et flimmerfritt bilde (noen som er bra for deg med migrene), den er lettere, tar mindre plass, har finere design, bruker mindre strøm, påvirkes ikke av magnetfelt og de gir faktisk klarere bilder enn CRT. Lista her kunne blitt uendelig lang, men jeg legger også til muligheten for å vri skjermen til alle sider.

NB 1: Da denne teknologien er avhengig av en ekstern lyskilde ( 99 % av de bruker et baklys, som ligger bak krystallene inni skjermen) vil graden av ”fargen” sort variere fra skjerm til skjerm. Men generelt er LCD mer lyskraftig en CRT. Men husk at fargegjengivelsen er bedre på CRT-skjermer.

NB 2: Setter du websider og dokumenter på autoskrolling, vil du oppleve hakking. Men godnyheten her er at de som bruker Windows XP kan installer Cleartype (nevnt over). Tro det eller ei, man da forsvinner 80 % av hakkingen, og det fungerer flott for meg.

Det eneste fortrinnet jeg ser CRT har ovenfor LCD er nok bare prisen og eventuelt fargegjengivelse. Mange vil diskutere her, men jeg ber dere om å trekke egne konklusjoner. Men husk i denne artikkelen her er det snakk om nye CRT og nye LCD.

Les mer her

LCD i bruk

”Ghosting” er et utrykk man ofte kommer over når man snakker om eldre LCD skjermer med høy ms. ”Ghosting” er etterslep av bilde, akkurat som om bilde henger litt ”igjen” på skjermen (afterglow). Dette er plagsomt i spill og ved filmer. Innrømmer at en del LCD-skjermer sliter på dette punktet. Her handler det om responstid og paneltype, men nyere LCD-skjermer med ms på 20 og lavere har ikke lenger dette problemet.

NB! Dette er en viktig faktor man bare må ta i betraktning når man kjøper skjerm. Er du high-end ”gamer” som skal spille spill som Unreal, Quake 3, CS, HL 2 og Doom 3, så er det viktig å lese gjennom andres erfaringer. Tror det er en del skjermer som kanskje ikke tilfredsstiller ditt krav her. Men det finnes de som gjør dette!!

Vet jeg kommer med en påstand som mange her reagerer på, men jeg har ennå ikke møtt den person som sier de har ”ghosting” på f. eks den skjermen som testes lenger ned.

Som jeg sa tidligere er LCD-skjermer flimmerfrie, det er derfor meget behagelig å sitte foran en slik skjerm. Du kan trygt sitte foran en slik skjerm i 8 timer uten å bli så sliten som foran en CRT skjerm. Og dette har noe med helsa di å gjøre, så bare her er de ekstra kronene for en slik skjerm verdt det.

For deg som drasser rundt med skjermen din til venner og kjente (kanskje også LAN stevner) er LCD et absolutt must!! Men husk behandle den varsomt og beskytt skjermen ved frakt.

Ellers syns jeg at LCD i bruk er beskrevet bra i andre deler av posten.

Døde piksler

Døde piksler oppfattes på hovedsakelig to måter. Enten er det helt svart i et punkt på skjermen eller så lyser konstant hvitt i et punkt. Lyser det hvitt i et punkt er det fordi en transistor kortslutter slik at den er konstant aktiv. Når et punkt ikke lyser, er det fordi at en transistor er ødelagt slik at den kan ikke skrues på. Dette vises da som et svart, manglende punkt på skjermen. Siden LCD-skjermer består av transistorer er det umulig å reparere LCD-skjermer etter ferdigproduksjon.Derfor er det viktig at du sjekker hva slags garanti som følger med. Har du lest del II kan er du nå istand ti å si hvordan panel type du bruker også.

Myte: transistorer har den egenskapen at de aldri dør eller kortslutter seg

over tid og du vil ikke få flere døde piksler på skjermen. En transistor kan i følge eksperterryke etter en hvis tid, og dermed kan du oppdage døde piksler etterhvert som du bruker skjermen.

NB: misshandling av skjermen kan også føre til døde piksler. Skrutrekkere egner seg dårlig til fjerning av fettflekker.

Har du døde piksler kan du prøve dette.

Når denne "heksemetoden" fungerer er det ikke transistoren som har røket. Men det er sannsynligvis krystallene som ikke har lagt seg i riktig stilling, slik at lys slipper gjennom. Eksperter jeg har rådført meg med sier at du har polarisert krystallene slik at de nå oppfører seg slik de skal.

Rengjøring av skjermen din. Hva bruker jeg?

Svaret er enkelt og billig: Mikrofiberklut. Denne kan kjøpes i de fleste dagligvarebutikker for en billig penge. Fukt den gjerne med litt vann. Dette tar de fleste flekker. Og puss over skjermen med varsomhet.

Denne informasjonen er hentet fra LCD teknikkern på Infocare.

Når det gjelder renhold av skjermen vil jeg rette advarsel til samtlige som skal rengjøre alle typer skjermer, også tv-skjermer. SPRUT ALDRI noen form for væske direkte på skjermen. Innen du rekker å tørke av, så har noe av væsken begynt å renne ned mellom skjermen og rammen rundt. Som oftest skjer det ingenting der og da, men på sikt kan dette ødelegge skjermen. Sprut derfor alltid på papiret eller kluten først.

NB! Unngå kjemikaler av ulik type, dette er ikke bra for skjermen. har du virkelig vanskelige flekker som ikke går bort, kan du kjøpe skjermrens hos de ulike webshoppene eller rådføre deg med en optiker med tanke på brillerens. Men dette er ofte dyrt og unødvendig.

Til opplysning bruker jeg selv bomullspads (slike jenter bruker å fjerne smike med, da disse alltid er lett tilgjengelig (samboer)) lett fuktet i vann.

NB! VIKTIG OPPLYSNING!!!

Skjermkort

For å få maksimal utnyttelse av din LCD skjermen er det en meget viktig faktor som spiller inn: skjermkortet.

Når du bruker din skjerms native oppløsning (det den er dimensjonert for) er det for det første viktig at skjermkortet støtter denne oppløsningen. For det andre (mitt hovedpoeng her): Rammen på skjermkortet har meget stor betydning. Bruker du et dårlig skjermkort vil også fargegjengivelsen på skjermen bli dårlig. Dette har med båndbredden på skjermkortet å gjøre. Jo større bilde som skal behandles desto mer ressurser trenger du !!

Derfor når du skal kjøpe deg en LCD skjerm er det også viktig å tenke på skjermkort! Du får ikke optimalt bilde med et gammel 16 mb grafikkkort!

Les mer om skjermkort i denne fantastiske posten

____________________________________________________________________

DEL V : Presentasjon av de ulike skjermprodusentene.

Denne delen vil konstant oppdateres etter som hvilken informasjon jeg får fra produsentene og hva jeg får lov å gå ut med. Denne kommer også til å stå alfabetsik. Jeg kommer til å ta kontakt med hver enkelt produsent å tilby de muligheten til å komme med ny informasjon her.

____________________________________________________________________

ACER

Mer info kommer.

LCD - Alt du trenger vite

Anbefalte innlegg

Lenke til kommentar

Videoannonse

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Opprett konto

Logg inn

Hvem er aktive 0 medlemmer